Du sang en sang for meg den kvelden,
du lå i mine armer
Du smilte det smilet jeg ser så sjelden
og smilet ditt, det varmer
Dine blanke øyne skottet mot meg under stjernene
Jeg så ned og ga deg et smil
Den siste tiden har blitt så mye fjernere
tåkelagt og så uendelig mange mil
Jeg vet vel like godt som deg, min venn
at solen en gang må gå bort
Og aldri kommer du til å synge den sangen igjen
Stjernene har slukket og alt har blitt så sort.
|