| |
| |
Igjen sitter jeg her
skimter solen gjennom høstgule trær
en liten pike hopper paradis
mor venter forgjeves med halvsmeltet is
Ved siden av meg sitter en eldre mann
hans blanke øyne er preget av livets gang
han stirrer tomt, men fortsatt med et smil
det ender nok godt dette liv
Og her sitter da jeg
like bekymringsløs som deg
jeg vet mye, men fortsatt altfor lite
jeg får vel bla over til neste side ...
|
|
|
|