Jeg tror de er mest blå. Og jeg vet ikke om de bytter med humøret. Jeg liker å tro de er blå, litt grå og med en anelse grønt. Noen har sagt noe lignende.
Øyne er noe av det mørkeste som finnes. Dødelig, på en ikke-dødelig måte. Man kan drukne i de, man gå seg vill i de i, og man kan se det som aldri blir sagt i de. Sjelens speil er en underdrivelse.

Øyne er magi. Øynene til høyre er vel forsåvidt direkte farlige. Om ikke det lille bildet forteller akkurat det, så ta mitt ord for det. Det er slike øyne jeg er forelsket i. Det er slike øyne som spiser deg levende, og aldri, aldri, slipper deg ut igjen.

Øynene er også kilden til noe av det vakreste et menneske kan gjøre.

Tre små tårer på veien ned ser tilbake på alt de ikke kunne se Den ene så et minne om dagen den ville få så traff den bakken og kunne ingenting nå Den andre så et minne om kjærlighet den ville få så traff den bakken og kunne ingenting nå Den tredje så et minne om kjærligheten den ville gi så traff den bakken og ingenting hadde noe mer å si